Virtuell Reality

I årene som har teknologien har avansert i et enormt tempo, så har man kommet med flere nye «spillere» på markedet innenfor teknologi. En av disse spillerne er det som kalles Virtuell Reality. De siste innleggene har vi snakket mye om kunstig intelligens, men i dag flytter vi fokus over mot VR. Vi skal se på hva VR er, hvordan det kan brukes i Norge, og se på flere momenter som VR omfatter. Målet er å få en større forståelse for hva VR, og hvordan dette fungerer.

Hva er virtuell virkelighet?

Virtuell Reality, kalt virtuell virkelighet på norsk, er i følge SNL en «illusjon, vanligvis generert ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, oppdiktet eller virkelig sted». Selve illusjon må ikke være 100%, men må være på et såpass nivå at man kan få den som bruker det til å leve seg inn i det.

Mine opplevelser og tanker om Virtuell Reality:

Jeg har hatt noen opplevelser og tanker om VR før dette ble tatt opp i en forelesning i emnet Digital Markedsføring. Jeg syntes konseptet bak VR alltid var interessant, men dette var mer rettet mot fritidsting som dataspill. Jeg har selv prøvd former av VR på flere dataspill, og syntes dette har vært utrolig gøy. Det jeg ikke visste eller forsto før jeg hadde en forelesning om dette var at dette kan faktisk brukes til flere ting enn bare fritidsaktiviteter.

Hva kan VR brukes til i Norge:

I en artikkel fra NTNU så kommer det fram om hvordan VR brukes for læring, og hvordan det anvendes for det. Det blir også snakket om hvordan det kan brukes til terapi og medisinsk behandling. Dette var bruk jeg aldri hadde forestilt meg at dette kunne brukes til. Min forståelse av potensiale til VR var på et ekstremt lavt nivå før det ble tatt opp i en forelesning.

Det at man kan bruke det til slike ting gjør jo samfunnsnytten av det enorm, og gjør det til et nyttig verktøy for landet vårt.

Konsekvensene det kan ha …

Samtidig som VR virker som noe utrolig nyttig, så er det noen bekymringer jeg får med bruken av dette. Hvis læring er en av måtene VR brukes til, kan dette føre til en framtid der vi ikke trenger lærere lenger? Hvis vi spoler 40 år framover i tid, har VR erstattet lærere? Det går litt igjennom det jeg har snakket om i mine tidligere innlegg, erstatter teknologien menneskene? Jeg sier ikke at dette er nødvendigvis det som skjer, men noe man kanskje bør være oppmerksomme på, og tenke på.

VR mot Psykisk Helse

I et innlegg på Sintef.no blir det tatt opp om hvordan VR kan hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser. Det blir snakket om hvordan det er ikke noe forholdsvis kjent bruk av alvorlige psykiske lidelser, men det at brukes i en økende grad for lettere lidelser som angst og depresjon. Lette former av disse lidelsene.

Dette ser jeg på som utrolig spennende. Hvis dette kan være et nyttig virkemiddel mot psykiske lidelser så er jeg 100 prosent positiv til dette. Spesielt med tanke på hvor mange fler som har slitt med angst og depresjon etter koronapandemien startet. I en artikkel på forskning.no blir det beskrevet hvordan nordmenn fikk en økning av angst og depresjon. Når man har en så stor økning av dette, så er det godt å se at man har ting som VR som kan bidra som et hjelpemiddel for de som skulle trenge dette. Spesielt i disse tider der mange har det vondt …

Hvordan vil VR påvirke digital markedsføring?

Tidligere har jeg diskutert delingsøkonomi, og hvordan det har vært en plattform for flere ting. Jeg tror VR har potensiale til en plattform innenfor digital markedsføring. Med mulighetene, og de varierende tjeneste de kan tilby så tror jeg dette kan drive den digitale markedsføringen framover sammen med andre plattformer som delingsøkonomi.

For å oppsummere så tror jeg VR vil bli bare enda større i de neste årene. Det har et utrolig stort potensial, og kan brukes til så mye forskjellige. Man finner det får fritidsaktiviteter, men også til mer samfunnsnyttig ting som medisinering og terapibehandling. Det blir spennende å se hvor stor rolle den vil ta i samfunnet framover! Det ville ikke forundret meg om at jeg tar feil, og VR ikke blir så stort som det kan bli.

Kilder:

  • https://forskning.no/angst-depresjon-psykologi/pandemi-grubling-kan-gi-angst-og-depresjon-ifolge-forskere/1763710
  • https://www.ntnu.no/eit/ped3801
  • https://www.sintef.no/prosjekter/2018/vr-teknologi-og-psykisk-helse/
  • https://snl.no/virtuell_virkelighet

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

I mitt forrige innlegg så snakket jeg om kunstig intelligens. Dette temaet skal vi ser mer på i dag. I dette innlegget så skal jeg se på de sosiale konsekvensene ved kunstig intelligens. Hvilke fordeler får man, og hvilke ulemper forekommer av kunstig intelligens. Formålet med dette innlegget er å komme dypere inn på hvordan verden kan se ut om noen år med kunstig intelligens.

Vil jobber forsvinne?

Et sentralt tema er om vi vil få mindre arbeidsplasser gjennom kunstig intelligens. Forrige innlegg så kom vi innpå dette så vidt, om hvordan man hadde en robot som kunne erstatte et nyhetsanker. Det er sannsynlig at vi vil få flere sånne typer av kunstig intelligens i løpet av de neste årene.

Det er vanskelig å gi et klart fasitsvar om hva som vil skje, men det er mulig å tenke seg at man kan få negative utfall ved at det blir mindre arbeidsplasser, og mennesker vil miste sine jobber. Det er kanskje det som jeg ser på det mest skremmende når det gjelder jobber og kunstig intelligens. De tar over, og mennesker som kan ha dedikert flere år av livene sine til en jobb eller utdanning kan bli tilsidesatt.

Nå skal det sies at dette ikke er nødvendigvis det som vil skje. Det er utrolig mange faktorer som kan påvirke dette. For det første må den kunstige intelligensen være god nok for å ta over disse jobbene, men også så må det bli godtatt av bedrifter, og disse bedriftene må også velge å implementere dette over mennesker.

Et annet poeng å se på er om det at kunstig intelligens tar over jobber, kan åpne for nye jobber andre steder for menneskene? Igjen dette blir bare spekulering, men hvis man kan få effektivisert enkelte jobber, kan da den menneskelige ressursen man har bli heller brukt et annet sted der man kan ha enda mer nytte?

Kilde: https://vri-agder.no/slik-forandrer-kunstig-intelligens-samfunnet/

Ikke alt er negativt…

Nå har jeg godt veldig hardt inn på ulempene man får av kunstig intelligens, men det er også fordeler bak dette. Hvis vi ser innenfor jobber så er det klart at man kan få effektivisert mange arbeidsprosesser, og dette gjør at man er tidsbesparende på mange arbeidsområder. Dette er selvfølgelig nyttig for en bedrift, og gir fordeler for dem.

Et annet moment som gir den kunstige intelligentes en klar fordel er at den kan jobbe uten stopp, og man lukker på sjansene for menneskelige feil. Man har ikke behov som mennesker har med søvn, mat, og man blir heller ikke potensielt hindret av følelser, behov, og meninger. På denne måten får man kvalitet sikret jobben, og unngår feil som kan komme av det. Et eksempel er for eksempel sykdom. Når man har kunstig intelligens så trenger man ikke å bekymre seg over dette.

Biler uten sjåfør?

Vil fremtiden og fremgangen føre til at vi får biler på veiene som ikke blir styrt av oss mennesker? Men heller at bilene styrer seg selv gjennom kunstig intelligens? Personlig ser jeg potensielle fordeler med dette. Man kan få eliminert menneskelige feil på veiene, og dette kan forhåpentligvis hjelpe med mindre ulykker og skader på veiene.

Men hvordan skal man kunne kvalitetssikre at det er trygt disse maskinene kontrollerer bilene på veiene? Kan man virkelig være sikre på at dette er trygt? Hvis det skjer ulykker hvem vil bli sett som den skyldige parten for dette? Vi har allerede sett at man har visse former for kunstig intelligens i bilene til for eksempel Tesla.

Tar maskinene over?

Det er ingen tvil om at kunstig intelligens er en utrolig utvikling av teknologien. Det gir muligheter for innovative løsninger, og gjør at man kan få til ting på måter som ikke er fysisk mulig for et menneske å gjøre på samme måte. Samtidig er det en ting som er litt skummelt med tanke på dette. Tar denne kunstige intelligensen over for oss? Går vi mot en verdens som blir bare mer og mer bestående av maskiner, og hvor vi mennesker tar en mindre plass ute på jorda? Det er noe som jeg bekymrer meg litt over.

Nytten ved kunstig intelligens er enorm, men jeg tror det er viktig å se på hva som faktisk trenger det, og hva som faktis hjelper menneskeheten. Frykten for at det skal bli en del overalt selv når man ikke trenger det er skremmende. I en artikkel på forskning.no så blir det gjengitt hvordan flere personer ønsker at man skal ha en form for lovregulering for kunstig intelligens. En av disse menneskene er Elon Musk.

Elon Musk har noen bekymringer til kunstig intelligens. Kilde: https://forskning.no/eu-kunstig-intelligens-politikk/kunstig-intelligens-elon-musk-advarer-mot-a-la-teknologikjempene-gjore-som-de-vil/1641646

I denne artikkelen blir det fryktet det verste med kunstig intelligens. Atomkrig, og overvåkning er blant tingene som blir nevnt. Hovedpoenget er frykten hva som kan skje med dette, og hvor god kontroll de som jobber med å utvikle dette faktisk har. En sammenligning som blir gjort er hvordan EU innstrammet på GDPR-lovgivningen. Artikkelen snakker videre om at man bør bli enige om hva kunstig intelligensen skal brukes til, ikke hva den kan brukes til.

Dette er noe jeg støtter. Som nevnt tidligere tenker jeg at det er heller bedre å se på hva og hvor man kan kunne trenge dette, istedenfor å la det gå fritt hvor som helst. Vi må ha en viss kontroll over hvordan dette blir gjort, ellers så ligger mulighetene der for at det verste kan skje. Hvis vi kan ha en regulering over et lovverk som for eksempel på samme måte som GDPR, så er jeg veldig positiv til kunstig intelligens. Samtidig må vi ikke miste oss mennesker oppe i alt dette.

For å konkludere så er det klart at man har mange fordeler med kunstig intelligens. De siste årene så har farten med teknologi og digitaliseringen økt i et enormt tempo. Men ved kunstig intelligens bør vi kanskje se på mulighetene på å bremse opp litt, og se over hva som virkelig trengs. Uavhengig hva som skjer så vil det være utrolig spennende å følge utviklen de neste årene. Jeg bare håper det verste ikke forekommer, og at kunstig intelligens kan være med på å gjøre livene våres bedre.

Kilder:

  • https://forskning.no/eu-kunstig-intelligens-politikk/kunstig-intelligens-elon-musk-advarer-mot-a-la-teknologikjempene-gjore-som-de-vil/1641646
  • https://vri-agder.no/slik-forandrer-kunstig-intelligens-samfunnet/ (bilde)

Kunstig intelligens

I en forelesning i emnet digital markedsføring gikk foreleseren vår inn på det som er kunstig intelligens. Der lærte vi om hvordan maskiner overtar menneskelig oppgaver, og fikk en bedre grunnforståelse av hva Kunstig intelligens er. Et eksempler vår foreleser Arne Krokan brukte var å vise en video om politiet hadde brukt en robot for arbeid. Vi fikk flere eksempler fra forskjellige ting som har blitt påvirket av kunstig intelligens. En ting som var morsomt var at serien Westworld ble tatt opp, en serie jeg har sett, og dette ga meg en tilknytning til akkurat dette eksemplet. Generelt sett handlet denne forelesning om hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes, og hvordan det faktisk brukes.

I en artikkel fra Nettavisen kan man lese om hvordan man klart å skape en AI som var et nyhetsanker. Gjennom kunstig intelligens hadde de klart å skape noe som så ut som et menneske, men faktisk var artificial intelligence. Dette var et nyhetsanker i Sør-Korea som så helt likt ut som et menneske. AI var basert på et menneske, og matchet mennesket det var designet etter på utseende og andre ting. Imponerende!

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Grunnen til at jeg valgte akkurat å henvise til denne artikkelen var fordi jeg syntes dette var noe utrolig spennende. Man hører ofte mye forskjellige om teknologisk fremgang, og ofte kan mye gå rett inn i det ene øret, og ut det andre. Dette var ikke tilfellet når jeg leste om dette. Artikkelen har en video som tilsynelatende viser bare en person som forteller nyhetene. Det at det faktisk ikke er et menneske som gjør dette, men at det er kunstig intelligens som gjør dette så utrolig. Det var nettopp dette som gjorde at jeg valgte denne artikkelen, fordi den viste noe som jeg aldri hadde sett før angående kunstig intelligens. Det nærmeste jeg hadde sett av noe sånt som ble fremvist i denne artikkelen var fra filmer.

Mine tanker om kunstig intelligens

Mine tanker om kunstig intelligens har i utgangspunktet vært ganske ikke tilstede. Det har ikke vært noe som jeg har tenkt noe spesielt på, men etter å hørt på dette i en forelesning, og lest denne artikkelen så har jeg fått flere forskjellige tanker angående dette temaet. Først og fremst er det utrolig hva teknologien har fått til. At man har klart å skape noe som ikke er menneskelige, men kan passere igjennom som et menneske er jo helt utrolig. Tenk hvor verden var for 100 år siden, og hvor den er nå så har det vært en utrolig utvikling i forhold til teknologi. Tenk hva kunstig intelligens kan bestå av om 100 år.

Samtidig så er det jo viktig å se på de negative konsekvensene som kan potensielt oppstå. I denne artikkelen så er ikke det et tema, men jeg tenker det er viktig å vurdere potensielle ulemper ved kunstig intelligens. Hvis man ser på i dette tilfellet kan disse typene av AI stjele jobbene til nyhetsankere? Eller er det heller et tilleggs supplement for å hjelpe dem i jobben? I artikkelen så blir det nevnt fordelene for eksempel hvis det er noe dramatisk som skal fortelles, og at den ikke viser følelser. Spørsmålet er om at vi kan se disse AIene ta helt over de neste årene? Vil dette gjøre til at folk mister jobber? Fremtiden vil vise.

Kilder:

  • https://www.nettavisen.no/livsstil/hun-ser-ut-som-et-helt-vanlig-nyhetsanker-men-det-er-hun-absolutt-ikke/s/12-95-3424070542

Delingsøkonomi – mine tanker

I dette innlegget skal jeg snakke om noe som fanget min oppmerksomhet under en forelesning i emnet Digital Markedsføring. Dette var det som er delingsøkonomi. Av en eller annen grunn så fikk jeg ekstra interesse. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor min interesse økte så mye under denne forelesningen, men når Arne Krokan begynte å ta opp dette temaet så fulgte jeg mer med. Før jeg lærte faktisk hva begrepet var, så hadde jeg assosiert delingsøkonomi som at man har samme økonomi når man er gift. Når jeg fikk et bedre inntrykk av hva det var, så følte jeg meg litt dum, men samtidig ble enda mer interessert av temaet. Anbefaler også å sjekke ut bloggen til min foreleser Arne Krokan.

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi kan defineres som: «En forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre gjerne via en digital plattform.» Selskaper som Foodora, Uber og AirBNB er typiske bedrifter som innenfor delingsøkonomien. Man har også begreper som Plattformøkonomi, og formidlingsøkonomi som gjerne kan brukes for å beskrive delingsøkonomi.

Det har blitt gitt uttrykk for at mange syntes at dette er en modell som har gjort markedsmulighetene ved kjøp og leie av private eiendeler mye enklere. Det har også blitt sett på som bærekraftig ved at man deler ting man eier. Begrepet er også ganske nytt innenfor økonomien, og dermed er begrepet omdiskutert og uklar. Noe som også forklarer litt av grunnen til at man har uttrykk som plattformøkonomi, og formidlingsøkonomi også. (https://snl.no/delings%C3%B8konomi)

Mine egne erfaringer med delingsøkonomi:

Som en forbruker har jeg hatt gode opplevelser med delingsøkonomi. For meg så har det vært mer bruk av tjenester som Foodora, og transporttjenester som kommer under kategorien med delingsøkonomi. Hvis vi ser på for eksempel Foodora så har dette vært ekstremt nyttig for meg i en hektisk hverdag som student. Ved ha en tjeneste som leverer maten din for eksempel gjør dette at man selv slipper å fysisk dra ut, og heller kan få det levert til deg. Dette er nyttig hvis man for eksempel ikke har energien til å ta turen ut av huset etter en tung dag.

Transporttjenester er også en annen nytte jeg har hatt fra delingsøkonomien. Det har gjort det å komme seg til A til B mye lettere. Før i tiden var mulighetene mye mindre enn det de er nå. Delingsøkonomien har gjort at man har bedre muligheter enn det man hadde før, og dette har jeg opplevd som positiv for min egen del. Det har ført til flere muligheter til hva man kunne trenge som forbruker, og dette er veldig positivt.

Hvordan delingsøkonomi kan påvirke markedet:

Delingsøkonomien har også i mine øyne en positiv effekt for forbrukere og markedet de handler i. Hvis man for eksempel ser på hotellbransjen så ser man at en forbruker for flere og flere muligheter. Man får dermed større valg. Plutselig kan man velge et hotell, eller AirBnB. Dette gir økt press for de som er innenfor denne bransje til å forbedre seg. Økt konkurranse gir gode prognoser for forbrukerne. Når jeg som forbruker da er inne på dette markedet, så vil jeg ha såpass gode muligheter at det skulle være enkelt å finne en tilfredsstillende tjeneste.

En digital plattform:

Mye av delingsøkonomien som jeg har tatt i bruk kommer gjennom digitale plattformer. Dette har vært gjennom apper og nettsider via telefon, og internett. Fordelen med en digital plattform er at det gjør ting mye mer effektivisert, og enkelt å bruke. Spesielt for en generasjon som jeg har vokst opp i, så er det digitale noe vi mester relativt godt. Dette gjør at vi får letter utnytte av den digitale plattformen, og spesielt der jeg har hatt null problemer med å kunne utnytte tjenester som Foodora. Selv ved første forsøk gikk dette helt fint, ettersom min kunnskap til hvordan ting fungerer digitalt var tilstrekkelig til å benytte tjenesten.

For å avslutte …

så vil jeg si at delingsøkonomi er noe som interesserer meg i en stor grad, og noe jeg kommer til å undersøke mer når muligheten byr seg. Jeg syntes det var morsomt hvordan jeg har benyttet av meg tjenester innenfor delingsøkonomien utenom å faktiske ha noe peiling på det før Arne introduserte meg til det. Det ga meg et mer akademisk perspektiv på det, og noe jeg er utrolig interessert å lære mer om, og utforske i en større grad.

Kilder:

Hvordan er det å være student i koronatiden?

2020 kom. I starten virket det som det skulle bli et år som alle andre for meg. Mars kom, og alt ble endret. Covid-19 hadde ankommet i full fart, og landet ble stengt ned. Mange ble nok skremt av dette, og fremtiden for resten av året virket uvisst. Forelesninger ble digitalt, og hjemmefra. Dette var noe helt nytt for mange, og til tross for forelesere som gjorde sitt beste ble det naturligvis et tøffere, og for meg personlig et vanskeligere læringsmiljø.

Det å motivere seg for å komme seg opp av senga for å ha forelesning var ikke like lett når man fysisk ikke trengte det lenger. Samtidig var det ikke like lett å komme seg inn i arbeidsmodus uten omgivelser som man ellers er vant meg for akademisk arbeid. Distraksjonene var mange, og læringen gikk naturligvis nedover. Med eksamen bare noen måneder unna så ble man naturligvis bekymret.

Det var ikke lett under denne perioden, men dette gjaldt oss alle sammen, forelesere inkludert. Med tiden ble ting lettere, men det ble aldri det samme som å være fysisk på skolen. Hvem skulle trodd at det å orke å reise seg opp grytidlig om morgen, og dra på forelesning på campus være noe man savnet? Jeg hadde aldri trodd det. Det var noe som jeg fikk et savn for, og kunne ønske man kunne dra tilbake til.

Samtidig er det viktig å kunne rose hvordan forelesere har virkelig trådd til, og gjort sitt absolutt beste for at vi skal kunne få den læringen vi var ute etter. Ting ble naturligvis ikke perfekt, men det ble langt ifra en enestående katastrofe.

Den største effekten jeg som student har opplevd kommer ikke direkte på det akademiske, men det sosiale. Å ikke kunne dra på campus, og møte andre medstudenter har vært demotiverende, samt gjort det mindre morsomt å jobbe med skole når man må holde seg hjemme.

Studentmiljø er for mange en stor del av studietiden, og det har naturligvis ikke blitt slikt man så for seg grunnet Covid-19. Samlinger har blitt mindre av, og restriksjonene har tatt over. Dette er har ikke vært morsomt, men samtidig er det forståelse på hvorfor slike restriksjoner blir satt i plass. Dessverre er det bare veldig destruktivt for mange sin trivsel og velvære på

skolen. Samtidig gjelder ikke dette for alle, og hvordan denne Korona pandemien har påvirket studentlivet, er nok varierende fra student til student.

Det er ganske trist å vite at over 1 år av studietiden din blir ødelagt eller annerledes enn ønsket grunnet korona. Man skulle nok ønske at det aldri skjedde, men det beviser bare hvordan ting kan bli så annerledes enn det man trodde det skulle være.

Samtidig har det vært en annen side som har gjort ting vanskeligere for ikke bare studenter, men mange nordmenn generelt. Dette er permitteringer. Som student som flytter hjemmefra for å studere så blir jobben noe som man er nødvendig av for at ting skal gå rundt. Dette gjorde selvfølgelig at når lockdown begynte så ble det en stor usikkerhet om hvordan dette skulle gå rundt for studentene. Spesielt i starten uten en klar løsning fra regjeringen så ble dette en urolig tid som student.

Det har generelt ikke vært lett å være student under Koronatiden som har vært. Det ser heller ikke ut som at det vil bli bedre med tanke på fysisk undervisning, og tilstedeværelse på skolen. Dette er trist, men sånn realiteten er. Forhåpentligvis kan vi lære så godt som mulig, og få det best ut av situasjon som ikke kan skyldes på noen innenfor skolen.

Til tross for at det har vært tøffere tid så er det godt at til tross for at samfunnet nesten stoppet opp, så ble det gjort mulig slik at man kunne fortsette med studiene sine. Selv om det er digitalt så får man gått videre på det som er sin normerte studietid, og det er noe man ikke skal se bort ifra kunne vært umulig hvis dette hadde skjedd for 20 år siden. Så vi skal være takknemlig for at det i hele tatt var mulig med digital undervisning, selv om det ikke var det optimale.

For å oppsummere så har Korona ført til en tungere skolehverdag, og det har vært utfordringer å være en student i disse tider. Man får håpe på at man snart er tilbake i en «normal» hverdag der man være fysisk på skolen, og få større utnytte av det sosiale man får fra sitt studieløp. For noen er det like viktig som det akademiske.