Vipps – en fantastisk app

I 2015 kom Vipps på markedet. Det det var når det ble lansert, og det ble noe som skulle bli større i løpet av de neste årene. I dette innlegget skal vi se på hva vipps er, hvordan det fungerer. Vi skal se på aktørene innenfor vipps, og se på hvordan de gjør det med transaksjonskostnader. Jeg skal også komme med mine egne erfaringer med vipps.

Hva er Vipps:

Vipps er en betalingstjeneste som ble lansert 30.mai 2015 av DNB. Hensikten var at du skal være en måte å kunne utføre betalinger, og overføringer mellom privatpersoner gjennom smarttelefoner. I 2018 så slå Vipps seg sammen med Bank ID AS og Bankaxept. Vipps er ble lansert av DNB, men er per i dag eid av flere forskjellige banker. Eksempler på eiere er Sparebank 1 og Nordea Bank. DNB er fortsatt den største eieren med 44,49 prosent per 31.Desember 2018. I starten handlet vipps om bare å overføre beløp mellom privatpersoner, men tjenesten har utviklet seg til å bli enda større med nettbetalinger, og også mulighet ved mange bedrifter som en betalingsalternativ.

Hvordan fungerer vipps:

Vipps fungerer på en ganske enkel måte. Man går inn på appen, skriver inn telefonnummer eller kontakt på den man skal sende penger til, og så får man sendt pengene til den person momentant. Når det gjelder nettbetalingen som velger man vipps som betalingsmetode. Så man som oftest føre inn sitt telefonnummer, og så får man et varsel på telefonen som sender dem til betaling gjennom Vipps applikasjonen.

Transaksjonskostnader:

Vipps har vært en stor suksess når man ser på hvor mange brukere dem har. Det som derimot ikke har vært en suksess enda er hvor mye penger Vipps har tjent på tjenesten de har. I en artikkel på E24 snakker Rune Garborg om hvordan Vipps ser etter å kutte transaksjonskostnader for å gå i pluss. Rune Garborg har varslet kraftige kostnadskutt, og det er dette som skal hjelpe dem gå fra dette underskuddet de har hatt, til å så gå i pluss. Det blir spennende om Vipps blir suksessfulle med å kutte disse kostnadene slik at de går i pluss.

Hvem er aktørene:

Når DNB lanserte vipps i 2015 så var de det eneste aktørene. Men i løpet av 5,5 halvt år har mye endret seg. Vipps er nå et eget selskap som flere forskjellige banker i Norge har eierskap i. Disse har slått seg sammen for å ta opp kampen mot de svenske/danske bankene i Norge ifølge aftenposten. I en artikkel fra E24 blir det sagt at Vipps har 3,2 millioner brukere. Denne artikkelen ble skrevet i 2019, og man kan tenke seg at det tallet kan ha økt nå som vi er i 2021.

Mine erfaringer ved vipps:

Jeg har hatt et godt forhold med Vipps fra dag 1. For meg som ungdom når dette ble lansert var dette en utrolig funksjon å kunne bruke. Trengte man penger fra far eller mor så kunne man bruke dette istedenfor å bruke den gamle klassiske overføring fra nettbank. Hvis man skulle på kino, kunne alle bare vippse til en enkel person som bestilte. Generelt følte jeg at vipps gjorde ting mye enklere for meg, og jeg nøt godt av tjenesten som appen har tilbudt. Jeg bruker også vipps som min foretrukne betalingsmetode når jeg kjøper noe over nettet. Det er såpass enkelt og effektivt i henhold til de andre alternativene man har. Det at man også kan se hvor mye penger man har på kortet inne på den appen er også et stort positiv for meg.

Oppsummering:

Vipps sine første fem år har vært suksessfullt, og på en personlig plan har dette vært en god brukeropplevelse disse fem årene. Jeg syntes også utviklingen med nettbetaling har vært bra. Det blir spennende å se om de klarer å få senket disse transaksjonskostnadene slik som de ønsker. Konsekvensen av disse kostnadene hvis de ikke klarer det heller, kan også bli høyst interessante. Fremtiden vil vise hvordan dette vil gå.

Kilder:

  • https://www.aftenposten.no/okonomi/i/xBx9R/over-100-banker-satser-sammen-paa-vipps-skal-vinne-kapploepet-mot-inter
  • https://e24.no/naeringsliv/i/4qrBqR/vipps-varsler-kraftige-kostnadskutt
  • https://e24.no/naeringsliv/i/wPVaeM/vipps-naer-100-millioner-i-underskudd
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Vipps

En tanke på “Vipps – en fantastisk app

  1. Hei Ajay!

    Fint innlegg 🙂 Flott tekststruktur. Du har med en introduksjon, hoveddel og avslutning, samt at du har fordelt avsnittene med underoverskrifter. Du har med mange relevante kilder og det er fint at du har hyperlinket til de 🙂

    Som på forrige innlegg, så mangler du bilder. Det er hensiktsmessig at du har det med i alle dine innlegg da det gjør innleggene mer komplett.

    Temaet for dette innlegget var transaksjonskostnader, samt anbefalningsalgoritmer. Innlegget ditt er henholdsvis på den korte siden, og du har ikke forklart ordentlig hva transaksjonskostnader er for noe og heller ikke referert til pensum. Den faglige bloggen din er en utvidelse av eksamensbesvarelsen din, hvilket betyr at hvis du jobbet godt med blogginnleggene dine, så vil du ha mye kunnskap som du kan trekke inn til eksamen. Det sagt, så savner jeg at du refererer til de 6 forskjellige transaksjonskostnadene som er referert i pensumboken til Arne.

    Jeg anbefaler også at du tar en ekstra titt på skrivefeil.

    Noe pirk omhandler også kildelisten din, som også nevnt i min forrige kommentar

    Stå på! Jeg gleder meg til å lese mer 🙂

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *