FN – Bærekraftige mål

I dagens innlegg skal vi kort gå inn FNs sin bærekraftige mål, og se på hvilken som er mest relevant for bransjen Bergans er i. Grunnen til at det er Bergans vi skal gå inn i, er at dette er en virksomhet som jeg skal undersøke mer til eksamen. Derfor er det naturlig at jeg tar utganspunktet i dem her. Vi skal se på hvorfor de kan være relevante, og se fordelene ved disse bærekraftige målene.

Hva er FN sine bærekraftmål?

FN sine bærekraftige mål er mål som skal eliminere problemer man finner i verden i dag. Dette er ting som sult, fattigdom, forurensing. Disse målene består av 17 hovedmål, som alle har delmål under seg. Totalt utgjør det 169 delmål. Målet er at man skal kunne oppfylle disse målene innen 2030. Det er utrolige optimistiske mål, og det er ikke en garanti for at man vil klare alle disse målene.

Hvilke er mest relevant, og hvorfor?

To av disse målene som jeg vil si er veldig relevante for Bergans er nr 13 og nr 15. Stoppe klimaendringene, og livet på land. Dette mener jeg er veldig relevante fordi de påvirker ting som bransjen omhandler. Eksempel er livet på land. Mange som driver med friluftsliv liker naturen, og skogen. Naturligvis da er det mulig at de også bryr seg om denne skogen. Derfor vil det naturligvis bry seg om dem de handler hos har noe som helst standpunkt mot et slikt mål.

Det handler om ting som samfunnsansvar, men også at man støtter saker som målgruppen man når ut til med sine produkter mest sannsynlig bryr seg om. Klimaendringer ser jeg også som veldig relevant fordi det påvirker hele verden. Dermed er det naturlig at det blir relevant for Bergans også. I dagens verden så blir kjøperen bare mer og mer klar over ting, informasjon kan lett finnes, og kundene er mer bestemt om hvor de kjøper ting. Samtidig blir miljøet mer og mer viktig for mange, og derfor er disse målene utrolige relevant for Bergans.

En annen som jeg vil trekke fram som også kan være relevant er den som er nr.8, anstendig arbeid og økonomisk vekst. Hvis den økonomiske veksten er bra, så vil det betjene de fleste. Flere potensielle kunder, men også bedre egenkapital for Bergans. Inflasjon må selvfølgelig regnes med som en faktor, men på et generelt område så vil det gagne Bergans og mange andre bransjer. Eksempel: Kunde får kjøpekraft, kunde handler hos Bergans.

For å oppsummere så er disse bærekraftige målene utrolig viktig for verden på en generell basis. Men de vi snakket om ovenfor er nok de som er mest relevante for Bergans, og kan potensielt påvirke dem i to forskjellige forstandere, positivt eller negativ. Å ikke delta og bidra mot disse målene kan gi store konsekvenser for bedrifter som Bergans, men hvis man bidrar så kan det gi positive gevinster som man ikke kan oppnå på andre måter. Derfor er disse målene så viktige, og så hvis man ser på et menneskelig perspektiv, så skal disse målene gjøre verden, og planeten vi lever i bedre enn det den er nå.

Kilder:

  • Norad.no, dette er FNs bærekraftsmål, lesedato: 11.Februar 2021, https://www.norad.no/om-bistand/dette-er-fns-barekraftsmal/

Refleksjonsinnlegg – Digital Markedsføring Del 1:

I dag omhandler innlegget mitt om min egen læring i emnet Digital Markedsføring. Emnet er delt opp i fire bolker, og i dag skal jeg reflektere over hvordan jeg opplevde den første av disse fire bolkene. Jeg skal også drøfte konsekvensene av det jeg har lært, og hvordan det vil muligens påvirke meg selv, men også samfunnsutviklingen.

Hvordan har ting vært?:

Jeg er utrolig fornøyd med måten denne bolken ble gjennomført på. Det å ha alt av forelesninger over nett har ikke vært lett, men syntes at det har blitt gjort på en god måte i dette emnet. Det har vært nærmeste faste tider, og jeg syntes Arne, Marianne, og de andre i emnet har gjort en god jobb med å holde meg investert i faget. Det kan noen ganger være lett å skli ut av rytmen når man har forelesning digitalt, og derfor satt jeg pris på dette. Syntes også bloggoppgavene har vært nyttig for meg i denne perioden. Den har hjulpet meg skrive bedre, men også få en aktiv læring om det jeg skriver om. Jeg slet med for eksempel filterbobler og ekkokamre, og det var først når jeg skrev om det jeg forstå det godt nok. Syntes også det at vi har hatt en del bloggoppgaver har hjulpet meg med å holde meg selv i gang, og på den måten ikke blitt fallende bak. Studentassistenten sin tilbakemelding har også vært utrolig bra verktøy for at jeg forbedrer meg selv når jeg skriver bloggene. Så dette opplegget med Studentassistenter får en stjerne i min bok.

Bildet er hentet fra Unsplash.com

Hva jeg har lært:

I løpet av 1 måned har jeg jobbet mye mer enn det jeg har gjort ved tidligere semesteret. Jeg har fått innsikt i flere forskjellige temaer i løpet av denne måned. Noen ting hadde jeg hørt om før, men andre ting hadde jeg aldri hørt om før. Virtuell Reality er noe jeg har hørt om før, og hatt erfaring med. Augmented Realitiy hadde jeg aldri hørt om, og det var morsomt å lære om noe helt nytt. Jeg opplevde det som at i dette faget var det mye man kunne lære, hvis man valgte selv å jobbe godt med bloggene vi skrev, og pensum. Jeg har brukt en god del tid ved å få mer innsikt gjennom pensumbøkene som vi har under denne første bolken.

En ting som jeg syntes var ekstra morsomt å lære om var hvordan filtebobler og ekkokamre fungerte. Når jeg begynte å få en forståelse for hva det var, så ble ting mye mer interessant. Jeg syntes også ting som blokkjeder og bitcoin var interessant å lære, spesielt når jeg skrev om blokkjeder i oppgaven min. Også plattformøkonomi fanget oppmerksomheten min. Generelt sett har jeg lært en god del i denne bolken, og spesielt fått en bedre forståelse av ting som påvirker den digitale økonomien. Min forståelse har økt betraktelig etter 1 måned med dette.  Hvis jeg skulle trukket frem to temaer som jeg syntes var mest interessante så ville det vært Kunstig intelligens og Filterbobler/Ekkokamre. Det var disse temaene jeg følte meg mest engasjert i, og følte jeg hadde mye på hjertet angående disse to temaene.

Hentet fra Unsplash.com

Konsekvensene av hva jeg har lært:

Jeg tror konsekvensene av det jeg har lært er at jeg vil selv legge merke når jeg ser noe på internettet om disse temaene. Før vil jeg nok bare bladd forbi, men nå vil jeg nok ta noen minutter til å sjekke ut hva det kan være når jeg for eksempel ser en artikkel om Kunstig intelligens.

Jeg tror konsekvensen for samfunnet av det jeg har lært om vil være store. Jeg har drøftet mye i bloggene mine om ulike ting som kan skje. Den jeg fortsatt stiller seg sterkest er kunstig intelligens. Jeg tror vi vil bare se mer og mer av ting som VR, AR, og kunstig intelligens i framtiden. Med tanke på fordelene de kan gi så er det naturlig at dette vil utvikle seg mer. Forhåpentligvis blir ikke ulempene for farlige for samfunnet.

Oppsummering:

For å oppsummere så føler jeg denne bolken har vært en bra måte å ha faget på når vi må gjøre det over nettet. Det beste hadde jo vært å være fysisk på skolen, men når det ikke har vært en mulighet så har alternativet fungert. For min egen del i alle fall. Det har vært morsomt å lage en blogg, og jeg syntes mine ferdigheter innenfor flere ting har blitt styrket. Jeg tror kunnskapen jeg får tilegnet meg i denne bolken vil være nyttig for meg selv i framtiden.

bLOKKJEDE

I dag skal jeg ta for meg en teknologi som man finner ved kryptovaluta. Dette kalles blokkjeder. I dette innlegget skal jeg ta for meg hva dette er, hvordan det fungerer, og drøfte fordeler/ulemper med denne blokkteknologien. Hovedmålet er å få en bedre forståelse av hvordan disse blokkjedene fungerer.

Hva er blokkjede:

Store norske leksikon forklare blokkjeder på følgende måte: «En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore, og synligjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi.» (SNL.no) Videre forklare SNL litt om hvordan Blokkjeder oppstå. Det ble første gang foreslått i 1982, men ble først implementert i 2008. I dag er Blokkjeder et viktig forskningsstadium, og blir vurdert om det kan effektivisere ting som prosesser og skape et grunnlag for potensielt nye forretningsmuligheter. (SNL.no)

Hentet fra Unsplash.

Hvordan funger en Blokkkjede:

Alle transaksjoner må bli bekreftet av alle parter i følge valutamegler.no. Her blir det også illustrert et godt eksempel angående wikipedia, og hvordan Blokkkjede fungerer. Blokkjeden gir en tillatelse for at informasjon kan endres, og oppdateres. Sånn som man har på wikipedia. Disse medlemmene hos Wikipedia kan da notere denne informasjon og eventuell bekrefte denne. Dermed blir ikke en part sittende med alt makten, men heller så utgjør informasjon flere parter som bekrefter denne informasjonen. (Valutamegler.no)

Fordeler:

Det er ganske klart at blokkjede er nok ikke alle vil forstå med engang, undertegnede inkludert. Det kan virke ganske komplekst, og tungt første gang man hører om det. Men når man forstår det, så ser man virkelig fordeler det kan ha. Man kan effektivisere ting, informasjon kan bli delt lettere, og man slipper problemet med tredjeparter. Dette er nok et steg der ting blir effektivisert, og gjort bedre gjennom digitaliseringen, og geniale oppfinnelser. Andre fordeler er blant annet at det er vanskelig å manipulere data. Ting er lettere å lese, men ikke å endre. Ting kan ikke tukles med, og dette skaper en verdi og tillit gjennom blokkjeden. (Deloitte.com)

Ulemper:

Det finnes ulemper gjennom at det er komplekst. Hvis ting blir gjort feil når man skal sette opp, og kode, noe som blir gjort av tross alt mennesker, så vil ikke ting bli riktig. Dette kan føre til feil bruk av en Blokkjede. Samtidig er også teknologien fortsatt under utviklingen, og dermed så er det ikke nødvendigvis alt man vet om Blokkjedene enda. Det kan være uante risiko momenter som man enda ikke har opplevd, eller funnet ut om. Så er det jo spørsmålet igjen som jeg har nevnt i mine tidligere blogger om denne effektiviseringen vil stjele arbeidsplasser. Det kan bli et stort problem hvis det er tilfelle. (Deloitte.com)

Bitcoin og Blokkjede har en historie sammen… Bildet er hentet fra Unsplash

Mine tanker om blokkjeder:

Det tok meg tid, en god del tid før jeg virkelig forsto hva dette var. I starten syntes jeg det var komplekst, og umulig å forstå. Det tok meg mange søk etter informasjon, og lesing før jeg fikk en økende forståelse for hva dette egentlig dreide seg om. Jeg ser på blokkjede som en helt utrolig oppfinnelse. Det er ganske utrolig at jeg ikke har hørt om det tidligere. Fordelene man kan anskaffe seg er enorme, og jeg syntes personlig at disse er større enn det risikoen virker som. Jeg tror, og håper på at innen de neste årene så vil blokkjede bli enda bedre, og forhåpentligvis utnytte alt av det store potensialet det har.

For å oppsummere så vil jeg sammenligne noen tanker med blokkjede og kunstig intelligens. Jeg syntes begge teknologiene var utrolig nyttig. Men jeg var kanskje mer reservert mot kunstig intelligens enn det jeg var mot blokkjeder. Spørsmålet er vel strengt tatt hvorfor jeg var det. For meg så handler det litt om at blokkjede må kodes av oss mennesker, der kunstig intelligens har muligheten til å operere på egenhånd. Jeg føler for eksempel ved blokkjede så styrer vi mennesker fortsatt, og på den måten har vi en viss kontroll. Det er det jeg syntes er det skumle med kunstig intelligens. Hvis vi plutselig mister kontroll over den.

Kilder:

  • Deloitte.com, lesedato: 28.Januar 2021: https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html
  • SNL.NO, lesedato 28.Januar 2021: https://snl.no/blokkjede
  • Valutamegler.no, lesedato: 29.Januar 2021: https://www.valutamegler.no/kryptovalutaer/blokkjede/

Filterbobler og Ekkokamre

I tiden som internett har utviklet seg har vi fått ting som filterbobler, og ekkokamre. I dag skal vi ta en nærmere titt på disse fenomenene. Jeg skal se på hva dette er, hvordan det oppstår, og se på potensielle utfordringer for samfunnet av disse. Jeg skal se på positive sider, men hovedfokuset vil være de negative konsekvensene det har for samfunnet. For å oppsummere skal jeg komme med mine egne tanker om disse fenomenene.

Hva er filterbobler?:

Ifølge Arne Krokan sin bok Nettverksøkonomi så er filterbobler en måte for å filtrere søkemotoren slik at den blir rettet mot den som søker. Ut ifra hva du har tidligere søkt etter, lest, og brukt tid på vil bli tatt inn, og dermed lager man tilpasset reklame for deg. Et godt eksempel boka til Krokan har er at hvis man har søkt på politiske spørsmål, og har mest tid innenfor en konservativ vinkling så vil du i senere tid få mer av dette. Det er på denne måten denne filterboblen fungerer. (Arne Krokan, s.291)

Hentet fra Unsplash.

Hva er ekkokamre?

Ekkokamre er noe som brukes når man har informasjon, ideer eller oppfatning som blir gjort sterkere og tydeligere innenfor et avgrenset område. Disse typene forsterkes, og repeteres gjennom dette avgrensende området. Her ser man litt hvordan filterbobler og ekkokamre henger på en måte sammen. Man har filterboblene som filtrerer, og avgrenser. Så har man ekkokamrene som er hvor man har, og blir kommunisert disse ideene eller oppfatningene i disse avgrensede områdene.

Jeg antar ekko i ekkokamre kommer ved at man repeterer informasjon i det avgrensede område som et «ekko». Hentet fra unsplash.

Hvordan oppstår disse?

Filterbobler oppstår når man er på nettsider, og algoritmer tar inn informasjon om hva du gjør på disse sidene, og dermed filtrerer og avgrenser med hensikt for å fremheve det som er best for deg. Ekkokamrene oppstår jo som en del av filtreringen og avgrensingen til bobla. Dette blir området inne filterboblen. Uten filterboblen så finner man ikke et ekkokammer. De fungerer som et lag, som jobber sammen for å utføre sine hensikter. Uten filterboblen så finnes ikke ekkokamre.

Konsekvensen av disse i samfunnet

Jeg vil si at man har flere positive og negative sider av filterboblen og ekkokamre. Hvis man ser på det positive innenfor markedsføring så er det jo ganske nyttig at man kan filtrere det som ikke er rett for kunden, og heller rette det som er mer passende mot kunden. På denne måten er det større sjanse for at man treffer med markedsføringen sin, og dette vil hjelpe bedrifter med å oppnå sine mål bak markedsføringen.

Samtidig er det også noen negative sider. Hvis man for eksempel skal markedsføre for å tiltrekke seg nye kunder kan man få et problem her. Hvis man filtrer slik at man retter ting mot brukerens interesser så blir det vanskelig å få det rettet mot nye kunder. Dette er jo fordi denne filterboblen da filtrer det vekk, og dermed vil man ikke nå disse brukerne på grunn av disse filtrene.

Men disse fenomenene påvirker ikke bare markedsføringen. Hvis man ser på for eksempel politikk så nevnte jeg et ganske bra eksempel fra boka til Arne Krokan tidligere. Hvis man er mye inne på artikler som har en konservativ vinkling, så vil man senere motta mer om dette. Dette kan føre til at personer blir feilinformert, og ikke får all informasjonen man trenger for å ta det rette avgjørelsene. Man kan komme i en situasjon der informasjon som er viktig for brukeren for eksempel innenfor politikk blir filtrert vekk. Dermed kan det hende at brukeren tar en avgjørelse som ikke de ville gjort med all informasjon tilstede.

Når man blir satt i en situasjon der man får disse ekkokamrene, så kan det gjøre at folk blir påvirket av å ikke begge sider av saken. Man kan bli låst bort i sin egne boble, og dette kan ha negative påvirkninger på samfunnet. Man kan få konflikter, og ting kan bli presentert feil når det gjelder for eksempel nyheter. Det finnes mye skremselspropaganda som blir spredt rundt om på internett, og med disse filterboblene der ting kan bli avgrenset, og så forsterket denne propagandaen gjennom ekkokamrene. Man kan bli veldig isolert i denne filterboblen, og dette kan ha påvirkning på ting som kultur og ideologier.

Samfunnet kan bli påvirket i stor grad av disse to fenomenene, Bildet er hentet fra Unsplash

Mine tanker om disse fenomenene:

Jeg ser virkelig fordelene av disse filterboblene og ekkokamrene. Det har mange positive sider, men jeg er mer bekymret for de negative sidene de kan ha. Det er ganske tydelig at den verden vi lever i så er det mye forskjellige saker og meninger om ting. For eksempel i 2020 så har vi hatt ting som Black Lives Matter. Jeg tenker at det er viktig at vi mennesker for all informasjon som gjelder slike ting. På denne måten kan vi selv ta et velinformert valg om disse sakene, eller andre saker som for eksempel valg. Hvis man ikke har alt informasjon så frykter jeg at samfunnet kan lide negativt av dette. Hvor store konsekvensene blir er vanskelig å vite, men jeg ser på det som en potensiell negativ konsekvens for samfunnet. Jeg syntes også det er litt skummelt at det ut ifra algoritmer skal bli lagd en profil av meg. Jeg skjønner hensikten bak det, men syntes det er skumle greier. Hvordan kan jeg virkelig vite at denne informasjonen blir brukt til det som blir påstått? Kan det være andre ting det brukes til? Det er ting jeg syntes er skummelt med slike ting, og jeg vil nok tro jeg ikke er den eneste.

Kilder:

  • Krokan, Arne, 2019, «Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo. Cappelen Damm Akademisk
  • NDLA.n, lesedato: 26.Januar 2021: https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn%3Afilter%3A94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e&fbclid=IwAR3bBlI9gH-pPFeqbFELdmhfQEzxW5OnnI-8j_uSsTxBwp5-ntYIUn4BtFA
  • NDLA.no, lesedato: 26.Januar 2021: https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782?filters=urn:filter:80f10045-2faa-4f6f-be0f-4c7ec9618186

Vipps – en fantastisk app

I 2015 kom Vipps på markedet. Det det var når det ble lansert, og det ble noe som skulle bli større i løpet av de neste årene. I dette innlegget skal vi se på hva vipps er, hvordan det fungerer. Vi skal se på aktørene innenfor vipps, og se på hvordan de gjør det med transaksjonskostnader. Jeg skal også komme med mine egne erfaringer med vipps.

Hva er Vipps:

Vipps er en betalingstjeneste som ble lansert 30.mai 2015 av DNB. Hensikten var at du skal være en måte å kunne utføre betalinger, og overføringer mellom privatpersoner gjennom smarttelefoner. I 2018 så slå Vipps seg sammen med Bank ID AS og Bankaxept. Vipps er ble lansert av DNB, men er per i dag eid av flere forskjellige banker. Eksempler på eiere er Sparebank 1 og Nordea Bank. DNB er fortsatt den største eieren med 44,49 prosent per 31.Desember 2018. I starten handlet vipps om bare å overføre beløp mellom privatpersoner, men tjenesten har utviklet seg til å bli enda større med nettbetalinger, og også mulighet ved mange bedrifter som en betalingsalternativ.

Hvordan fungerer vipps:

Vipps fungerer på en ganske enkel måte. Man går inn på appen, skriver inn telefonnummer eller kontakt på den man skal sende penger til, og så får man sendt pengene til den person momentant. Når det gjelder nettbetalingen som velger man vipps som betalingsmetode. Så man som oftest føre inn sitt telefonnummer, og så får man et varsel på telefonen som sender dem til betaling gjennom Vipps applikasjonen.

Transaksjonskostnader:

Vipps har vært en stor suksess når man ser på hvor mange brukere dem har. Det som derimot ikke har vært en suksess enda er hvor mye penger Vipps har tjent på tjenesten de har. I en artikkel på E24 snakker Rune Garborg om hvordan Vipps ser etter å kutte transaksjonskostnader for å gå i pluss. Rune Garborg har varslet kraftige kostnadskutt, og det er dette som skal hjelpe dem gå fra dette underskuddet de har hatt, til å så gå i pluss. Det blir spennende om Vipps blir suksessfulle med å kutte disse kostnadene slik at de går i pluss.

Hvem er aktørene:

Når DNB lanserte vipps i 2015 så var de det eneste aktørene. Men i løpet av 5,5 halvt år har mye endret seg. Vipps er nå et eget selskap som flere forskjellige banker i Norge har eierskap i. Disse har slått seg sammen for å ta opp kampen mot de svenske/danske bankene i Norge ifølge aftenposten. I en artikkel fra E24 blir det sagt at Vipps har 3,2 millioner brukere. Denne artikkelen ble skrevet i 2019, og man kan tenke seg at det tallet kan ha økt nå som vi er i 2021.

Mine erfaringer ved vipps:

Jeg har hatt et godt forhold med Vipps fra dag 1. For meg som ungdom når dette ble lansert var dette en utrolig funksjon å kunne bruke. Trengte man penger fra far eller mor så kunne man bruke dette istedenfor å bruke den gamle klassiske overføring fra nettbank. Hvis man skulle på kino, kunne alle bare vippse til en enkel person som bestilte. Generelt følte jeg at vipps gjorde ting mye enklere for meg, og jeg nøt godt av tjenesten som appen har tilbudt. Jeg bruker også vipps som min foretrukne betalingsmetode når jeg kjøper noe over nettet. Det er såpass enkelt og effektivt i henhold til de andre alternativene man har. Det at man også kan se hvor mye penger man har på kortet inne på den appen er også et stort positiv for meg.

Oppsummering:

Vipps sine første fem år har vært suksessfullt, og på en personlig plan har dette vært en god brukeropplevelse disse fem årene. Jeg syntes også utviklingen med nettbetaling har vært bra. Det blir spennende å se om de klarer å få senket disse transaksjonskostnadene slik som de ønsker. Konsekvensen av disse kostnadene hvis de ikke klarer det heller, kan også bli høyst interessante. Fremtiden vil vise hvordan dette vil gå.

Kilder:

  • https://www.aftenposten.no/okonomi/i/xBx9R/over-100-banker-satser-sammen-paa-vipps-skal-vinne-kapploepet-mot-inter
  • https://e24.no/naeringsliv/i/4qrBqR/vipps-varsler-kraftige-kostnadskutt
  • https://e24.no/naeringsliv/i/wPVaeM/vipps-naer-100-millioner-i-underskudd
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Vipps

Virtuell Reality

I årene som har teknologien har avansert i et enormt tempo, så har man kommet med flere nye «spillere» på markedet innenfor teknologi. En av disse spillerne er det som kalles Virtuell Reality. De siste innleggene har vi snakket mye om kunstig intelligens, men i dag flytter vi fokus over mot VR. Vi skal se på hva VR er, hvordan det kan brukes i Norge, og se på flere momenter som VR omfatter. Målet er å få en større forståelse for hva VR, og hvordan dette fungerer.

Hva er virtuell virkelighet?

Virtuell Reality, kalt virtuell virkelighet på norsk, er i følge SNL en «illusjon, vanligvis generert ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet, oppdiktet eller virkelig sted». Selve illusjon må ikke være 100%, men må være på et såpass nivå at man kan få den som bruker det til å leve seg inn i det.

Mine opplevelser og tanker om Virtuell Reality:

Jeg har hatt noen opplevelser og tanker om VR før dette ble tatt opp i en forelesning i emnet Digital Markedsføring. Jeg syntes konseptet bak VR alltid var interessant, men dette var mer rettet mot fritidsting som dataspill. Jeg har selv prøvd former av VR på flere dataspill, og syntes dette har vært utrolig gøy. Det jeg ikke visste eller forsto før jeg hadde en forelesning om dette var at dette kan faktisk brukes til flere ting enn bare fritidsaktiviteter.

Hva kan VR brukes til i Norge:

I en artikkel fra NTNU så kommer det fram om hvordan VR brukes for læring, og hvordan det anvendes for det. Det blir også snakket om hvordan det kan brukes til terapi og medisinsk behandling. Dette var bruk jeg aldri hadde forestilt meg at dette kunne brukes til. Min forståelse av potensiale til VR var på et ekstremt lavt nivå før det ble tatt opp i en forelesning.

Det at man kan bruke det til slike ting gjør jo samfunnsnytten av det enorm, og gjør det til et nyttig verktøy for landet vårt.

Konsekvensene det kan ha …

Samtidig som VR virker som noe utrolig nyttig, så er det noen bekymringer jeg får med bruken av dette. Hvis læring er en av måtene VR brukes til, kan dette føre til en framtid der vi ikke trenger lærere lenger? Hvis vi spoler 40 år framover i tid, har VR erstattet lærere? Det går litt igjennom det jeg har snakket om i mine tidligere innlegg, erstatter teknologien menneskene? Jeg sier ikke at dette er nødvendigvis det som skjer, men noe man kanskje bør være oppmerksomme på, og tenke på.

VR mot Psykisk Helse

I et innlegg på Sintef.no blir det tatt opp om hvordan VR kan hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser. Det blir snakket om hvordan det er ikke noe forholdsvis kjent bruk av alvorlige psykiske lidelser, men det at brukes i en økende grad for lettere lidelser som angst og depresjon. Lette former av disse lidelsene.

Dette ser jeg på som utrolig spennende. Hvis dette kan være et nyttig virkemiddel mot psykiske lidelser så er jeg 100 prosent positiv til dette. Spesielt med tanke på hvor mange fler som har slitt med angst og depresjon etter koronapandemien startet. I en artikkel på forskning.no blir det beskrevet hvordan nordmenn fikk en økning av angst og depresjon. Når man har en så stor økning av dette, så er det godt å se at man har ting som VR som kan bidra som et hjelpemiddel for de som skulle trenge dette. Spesielt i disse tider der mange har det vondt …

Hvordan vil VR påvirke digital markedsføring?

Tidligere har jeg diskutert delingsøkonomi, og hvordan det har vært en plattform for flere ting. Jeg tror VR har potensiale til en plattform innenfor digital markedsføring. Med mulighetene, og de varierende tjeneste de kan tilby så tror jeg dette kan drive den digitale markedsføringen framover sammen med andre plattformer som delingsøkonomi.

For å oppsummere så tror jeg VR vil bli bare enda større i de neste årene. Det har et utrolig stort potensial, og kan brukes til så mye forskjellige. Man finner det får fritidsaktiviteter, men også til mer samfunnsnyttig ting som medisinering og terapibehandling. Det blir spennende å se hvor stor rolle den vil ta i samfunnet framover! Det ville ikke forundret meg om at jeg tar feil, og VR ikke blir så stort som det kan bli.

Kilder:

  • https://forskning.no/angst-depresjon-psykologi/pandemi-grubling-kan-gi-angst-og-depresjon-ifolge-forskere/1763710
  • https://www.ntnu.no/eit/ped3801
  • https://www.sintef.no/prosjekter/2018/vr-teknologi-og-psykisk-helse/
  • https://snl.no/virtuell_virkelighet

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

I mitt forrige innlegg så snakket jeg om kunstig intelligens. Dette temaet skal vi ser mer på i dag. I dette innlegget så skal jeg se på de sosiale konsekvensene ved kunstig intelligens. Hvilke fordeler får man, og hvilke ulemper forekommer av kunstig intelligens. Formålet med dette innlegget er å komme dypere inn på hvordan verden kan se ut om noen år med kunstig intelligens.

Vil jobber forsvinne?

Et sentralt tema er om vi vil få mindre arbeidsplasser gjennom kunstig intelligens. Forrige innlegg så kom vi innpå dette så vidt, om hvordan man hadde en robot som kunne erstatte et nyhetsanker. Det er sannsynlig at vi vil få flere sånne typer av kunstig intelligens i løpet av de neste årene.

Det er vanskelig å gi et klart fasitsvar om hva som vil skje, men det er mulig å tenke seg at man kan få negative utfall ved at det blir mindre arbeidsplasser, og mennesker vil miste sine jobber. Det er kanskje det som jeg ser på det mest skremmende når det gjelder jobber og kunstig intelligens. De tar over, og mennesker som kan ha dedikert flere år av livene sine til en jobb eller utdanning kan bli tilsidesatt.

Nå skal det sies at dette ikke er nødvendigvis det som vil skje. Det er utrolig mange faktorer som kan påvirke dette. For det første må den kunstige intelligensen være god nok for å ta over disse jobbene, men også så må det bli godtatt av bedrifter, og disse bedriftene må også velge å implementere dette over mennesker.

Et annet poeng å se på er om det at kunstig intelligens tar over jobber, kan åpne for nye jobber andre steder for menneskene? Igjen dette blir bare spekulering, men hvis man kan få effektivisert enkelte jobber, kan da den menneskelige ressursen man har bli heller brukt et annet sted der man kan ha enda mer nytte?

Kilde: https://vri-agder.no/slik-forandrer-kunstig-intelligens-samfunnet/

Ikke alt er negativt…

Nå har jeg godt veldig hardt inn på ulempene man får av kunstig intelligens, men det er også fordeler bak dette. Hvis vi ser innenfor jobber så er det klart at man kan få effektivisert mange arbeidsprosesser, og dette gjør at man er tidsbesparende på mange arbeidsområder. Dette er selvfølgelig nyttig for en bedrift, og gir fordeler for dem.

Et annet moment som gir den kunstige intelligentes en klar fordel er at den kan jobbe uten stopp, og man lukker på sjansene for menneskelige feil. Man har ikke behov som mennesker har med søvn, mat, og man blir heller ikke potensielt hindret av følelser, behov, og meninger. På denne måten får man kvalitet sikret jobben, og unngår feil som kan komme av det. Et eksempel er for eksempel sykdom. Når man har kunstig intelligens så trenger man ikke å bekymre seg over dette.

Biler uten sjåfør?

Vil fremtiden og fremgangen føre til at vi får biler på veiene som ikke blir styrt av oss mennesker? Men heller at bilene styrer seg selv gjennom kunstig intelligens? Personlig ser jeg potensielle fordeler med dette. Man kan få eliminert menneskelige feil på veiene, og dette kan forhåpentligvis hjelpe med mindre ulykker og skader på veiene.

Men hvordan skal man kunne kvalitetssikre at det er trygt disse maskinene kontrollerer bilene på veiene? Kan man virkelig være sikre på at dette er trygt? Hvis det skjer ulykker hvem vil bli sett som den skyldige parten for dette? Vi har allerede sett at man har visse former for kunstig intelligens i bilene til for eksempel Tesla.

Tar maskinene over?

Det er ingen tvil om at kunstig intelligens er en utrolig utvikling av teknologien. Det gir muligheter for innovative løsninger, og gjør at man kan få til ting på måter som ikke er fysisk mulig for et menneske å gjøre på samme måte. Samtidig er det en ting som er litt skummelt med tanke på dette. Tar denne kunstige intelligensen over for oss? Går vi mot en verdens som blir bare mer og mer bestående av maskiner, og hvor vi mennesker tar en mindre plass ute på jorda? Det er noe som jeg bekymrer meg litt over.

Nytten ved kunstig intelligens er enorm, men jeg tror det er viktig å se på hva som faktisk trenger det, og hva som faktis hjelper menneskeheten. Frykten for at det skal bli en del overalt selv når man ikke trenger det er skremmende. I en artikkel på forskning.no så blir det gjengitt hvordan flere personer ønsker at man skal ha en form for lovregulering for kunstig intelligens. En av disse menneskene er Elon Musk.

Elon Musk har noen bekymringer til kunstig intelligens. Kilde: https://forskning.no/eu-kunstig-intelligens-politikk/kunstig-intelligens-elon-musk-advarer-mot-a-la-teknologikjempene-gjore-som-de-vil/1641646

I denne artikkelen blir det fryktet det verste med kunstig intelligens. Atomkrig, og overvåkning er blant tingene som blir nevnt. Hovedpoenget er frykten hva som kan skje med dette, og hvor god kontroll de som jobber med å utvikle dette faktisk har. En sammenligning som blir gjort er hvordan EU innstrammet på GDPR-lovgivningen. Artikkelen snakker videre om at man bør bli enige om hva kunstig intelligensen skal brukes til, ikke hva den kan brukes til.

Dette er noe jeg støtter. Som nevnt tidligere tenker jeg at det er heller bedre å se på hva og hvor man kan kunne trenge dette, istedenfor å la det gå fritt hvor som helst. Vi må ha en viss kontroll over hvordan dette blir gjort, ellers så ligger mulighetene der for at det verste kan skje. Hvis vi kan ha en regulering over et lovverk som for eksempel på samme måte som GDPR, så er jeg veldig positiv til kunstig intelligens. Samtidig må vi ikke miste oss mennesker oppe i alt dette.

For å konkludere så er det klart at man har mange fordeler med kunstig intelligens. De siste årene så har farten med teknologi og digitaliseringen økt i et enormt tempo. Men ved kunstig intelligens bør vi kanskje se på mulighetene på å bremse opp litt, og se over hva som virkelig trengs. Uavhengig hva som skjer så vil det være utrolig spennende å følge utviklen de neste årene. Jeg bare håper det verste ikke forekommer, og at kunstig intelligens kan være med på å gjøre livene våres bedre.

Kilder:

  • https://forskning.no/eu-kunstig-intelligens-politikk/kunstig-intelligens-elon-musk-advarer-mot-a-la-teknologikjempene-gjore-som-de-vil/1641646
  • https://vri-agder.no/slik-forandrer-kunstig-intelligens-samfunnet/ (bilde)

Kunstig intelligens

I en forelesning i emnet digital markedsføring gikk foreleseren vår inn på det som er kunstig intelligens. Der lærte vi om hvordan maskiner overtar menneskelig oppgaver, og fikk en bedre grunnforståelse av hva Kunstig intelligens er. Et eksempler vår foreleser Arne Krokan brukte var å vise en video om politiet hadde brukt en robot for arbeid. Vi fikk flere eksempler fra forskjellige ting som har blitt påvirket av kunstig intelligens. En ting som var morsomt var at serien Westworld ble tatt opp, en serie jeg har sett, og dette ga meg en tilknytning til akkurat dette eksemplet. Generelt sett handlet denne forelesning om hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes, og hvordan det faktisk brukes.

I en artikkel fra Nettavisen kan man lese om hvordan man klart å skape en AI som var et nyhetsanker. Gjennom kunstig intelligens hadde de klart å skape noe som så ut som et menneske, men faktisk var artificial intelligence. Dette var et nyhetsanker i Sør-Korea som så helt likt ut som et menneske. AI var basert på et menneske, og matchet mennesket det var designet etter på utseende og andre ting. Imponerende!

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Grunnen til at jeg valgte akkurat å henvise til denne artikkelen var fordi jeg syntes dette var noe utrolig spennende. Man hører ofte mye forskjellige om teknologisk fremgang, og ofte kan mye gå rett inn i det ene øret, og ut det andre. Dette var ikke tilfellet når jeg leste om dette. Artikkelen har en video som tilsynelatende viser bare en person som forteller nyhetene. Det at det faktisk ikke er et menneske som gjør dette, men at det er kunstig intelligens som gjør dette så utrolig. Det var nettopp dette som gjorde at jeg valgte denne artikkelen, fordi den viste noe som jeg aldri hadde sett før angående kunstig intelligens. Det nærmeste jeg hadde sett av noe sånt som ble fremvist i denne artikkelen var fra filmer.

Mine tanker om kunstig intelligens

Mine tanker om kunstig intelligens har i utgangspunktet vært ganske ikke tilstede. Det har ikke vært noe som jeg har tenkt noe spesielt på, men etter å hørt på dette i en forelesning, og lest denne artikkelen så har jeg fått flere forskjellige tanker angående dette temaet. Først og fremst er det utrolig hva teknologien har fått til. At man har klart å skape noe som ikke er menneskelige, men kan passere igjennom som et menneske er jo helt utrolig. Tenk hvor verden var for 100 år siden, og hvor den er nå så har det vært en utrolig utvikling i forhold til teknologi. Tenk hva kunstig intelligens kan bestå av om 100 år.

Samtidig så er det jo viktig å se på de negative konsekvensene som kan potensielt oppstå. I denne artikkelen så er ikke det et tema, men jeg tenker det er viktig å vurdere potensielle ulemper ved kunstig intelligens. Hvis man ser på i dette tilfellet kan disse typene av AI stjele jobbene til nyhetsankere? Eller er det heller et tilleggs supplement for å hjelpe dem i jobben? I artikkelen så blir det nevnt fordelene for eksempel hvis det er noe dramatisk som skal fortelles, og at den ikke viser følelser. Spørsmålet er om at vi kan se disse AIene ta helt over de neste årene? Vil dette gjøre til at folk mister jobber? Fremtiden vil vise.

Kilder:

  • https://www.nettavisen.no/livsstil/hun-ser-ut-som-et-helt-vanlig-nyhetsanker-men-det-er-hun-absolutt-ikke/s/12-95-3424070542

Delingsøkonomi – mine tanker

I dette innlegget skal jeg snakke om noe som fanget min oppmerksomhet under en forelesning i emnet Digital Markedsføring. Dette var det som er delingsøkonomi. Av en eller annen grunn så fikk jeg ekstra interesse. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor min interesse økte så mye under denne forelesningen, men når Arne Krokan begynte å ta opp dette temaet så fulgte jeg mer med. Før jeg lærte faktisk hva begrepet var, så hadde jeg assosiert delingsøkonomi som at man har samme økonomi når man er gift. Når jeg fikk et bedre inntrykk av hva det var, så følte jeg meg litt dum, men samtidig ble enda mer interessert av temaet. Anbefaler også å sjekke ut bloggen til min foreleser Arne Krokan.

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi kan defineres som: «En forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre gjerne via en digital plattform.» Selskaper som Foodora, Uber og AirBNB er typiske bedrifter som innenfor delingsøkonomien. Man har også begreper som Plattformøkonomi, og formidlingsøkonomi som gjerne kan brukes for å beskrive delingsøkonomi.

Det har blitt gitt uttrykk for at mange syntes at dette er en modell som har gjort markedsmulighetene ved kjøp og leie av private eiendeler mye enklere. Det har også blitt sett på som bærekraftig ved at man deler ting man eier. Begrepet er også ganske nytt innenfor økonomien, og dermed er begrepet omdiskutert og uklar. Noe som også forklarer litt av grunnen til at man har uttrykk som plattformøkonomi, og formidlingsøkonomi også. (https://snl.no/delings%C3%B8konomi)

Mine egne erfaringer med delingsøkonomi:

Som en forbruker har jeg hatt gode opplevelser med delingsøkonomi. For meg så har det vært mer bruk av tjenester som Foodora, og transporttjenester som kommer under kategorien med delingsøkonomi. Hvis vi ser på for eksempel Foodora så har dette vært ekstremt nyttig for meg i en hektisk hverdag som student. Ved ha en tjeneste som leverer maten din for eksempel gjør dette at man selv slipper å fysisk dra ut, og heller kan få det levert til deg. Dette er nyttig hvis man for eksempel ikke har energien til å ta turen ut av huset etter en tung dag.

Transporttjenester er også en annen nytte jeg har hatt fra delingsøkonomien. Det har gjort det å komme seg til A til B mye lettere. Før i tiden var mulighetene mye mindre enn det de er nå. Delingsøkonomien har gjort at man har bedre muligheter enn det man hadde før, og dette har jeg opplevd som positiv for min egen del. Det har ført til flere muligheter til hva man kunne trenge som forbruker, og dette er veldig positivt.

Hvordan delingsøkonomi kan påvirke markedet:

Delingsøkonomien har også i mine øyne en positiv effekt for forbrukere og markedet de handler i. Hvis man for eksempel ser på hotellbransjen så ser man at en forbruker for flere og flere muligheter. Man får dermed større valg. Plutselig kan man velge et hotell, eller AirBnB. Dette gir økt press for de som er innenfor denne bransje til å forbedre seg. Økt konkurranse gir gode prognoser for forbrukerne. Når jeg som forbruker da er inne på dette markedet, så vil jeg ha såpass gode muligheter at det skulle være enkelt å finne en tilfredsstillende tjeneste.

En digital plattform:

Mye av delingsøkonomien som jeg har tatt i bruk kommer gjennom digitale plattformer. Dette har vært gjennom apper og nettsider via telefon, og internett. Fordelen med en digital plattform er at det gjør ting mye mer effektivisert, og enkelt å bruke. Spesielt for en generasjon som jeg har vokst opp i, så er det digitale noe vi mester relativt godt. Dette gjør at vi får letter utnytte av den digitale plattformen, og spesielt der jeg har hatt null problemer med å kunne utnytte tjenester som Foodora. Selv ved første forsøk gikk dette helt fint, ettersom min kunnskap til hvordan ting fungerer digitalt var tilstrekkelig til å benytte tjenesten.

For å avslutte …

så vil jeg si at delingsøkonomi er noe som interesserer meg i en stor grad, og noe jeg kommer til å undersøke mer når muligheten byr seg. Jeg syntes det var morsomt hvordan jeg har benyttet av meg tjenester innenfor delingsøkonomien utenom å faktiske ha noe peiling på det før Arne introduserte meg til det. Det ga meg et mer akademisk perspektiv på det, og noe jeg er utrolig interessert å lære mer om, og utforske i en større grad.

Kilder:

Hvordan er det å være student i koronatiden?

2020 kom. I starten virket det som det skulle bli et år som alle andre for meg. Mars kom, og alt ble endret. Covid-19 hadde ankommet i full fart, og landet ble stengt ned. Mange ble nok skremt av dette, og fremtiden for resten av året virket uvisst. Forelesninger ble digitalt, og hjemmefra. Dette var noe helt nytt for mange, og til tross for forelesere som gjorde sitt beste ble det naturligvis et tøffere, og for meg personlig et vanskeligere læringsmiljø.

Det å motivere seg for å komme seg opp av senga for å ha forelesning var ikke like lett når man fysisk ikke trengte det lenger. Samtidig var det ikke like lett å komme seg inn i arbeidsmodus uten omgivelser som man ellers er vant meg for akademisk arbeid. Distraksjonene var mange, og læringen gikk naturligvis nedover. Med eksamen bare noen måneder unna så ble man naturligvis bekymret.

Det var ikke lett under denne perioden, men dette gjaldt oss alle sammen, forelesere inkludert. Med tiden ble ting lettere, men det ble aldri det samme som å være fysisk på skolen. Hvem skulle trodd at det å orke å reise seg opp grytidlig om morgen, og dra på forelesning på campus være noe man savnet? Jeg hadde aldri trodd det. Det var noe som jeg fikk et savn for, og kunne ønske man kunne dra tilbake til.

Samtidig er det viktig å kunne rose hvordan forelesere har virkelig trådd til, og gjort sitt absolutt beste for at vi skal kunne få den læringen vi var ute etter. Ting ble naturligvis ikke perfekt, men det ble langt ifra en enestående katastrofe.

Den største effekten jeg som student har opplevd kommer ikke direkte på det akademiske, men det sosiale. Å ikke kunne dra på campus, og møte andre medstudenter har vært demotiverende, samt gjort det mindre morsomt å jobbe med skole når man må holde seg hjemme.

Studentmiljø er for mange en stor del av studietiden, og det har naturligvis ikke blitt slikt man så for seg grunnet Covid-19. Samlinger har blitt mindre av, og restriksjonene har tatt over. Dette er har ikke vært morsomt, men samtidig er det forståelse på hvorfor slike restriksjoner blir satt i plass. Dessverre er det bare veldig destruktivt for mange sin trivsel og velvære på

skolen. Samtidig gjelder ikke dette for alle, og hvordan denne Korona pandemien har påvirket studentlivet, er nok varierende fra student til student.

Det er ganske trist å vite at over 1 år av studietiden din blir ødelagt eller annerledes enn ønsket grunnet korona. Man skulle nok ønske at det aldri skjedde, men det beviser bare hvordan ting kan bli så annerledes enn det man trodde det skulle være.

Samtidig har det vært en annen side som har gjort ting vanskeligere for ikke bare studenter, men mange nordmenn generelt. Dette er permitteringer. Som student som flytter hjemmefra for å studere så blir jobben noe som man er nødvendig av for at ting skal gå rundt. Dette gjorde selvfølgelig at når lockdown begynte så ble det en stor usikkerhet om hvordan dette skulle gå rundt for studentene. Spesielt i starten uten en klar løsning fra regjeringen så ble dette en urolig tid som student.

Det har generelt ikke vært lett å være student under Koronatiden som har vært. Det ser heller ikke ut som at det vil bli bedre med tanke på fysisk undervisning, og tilstedeværelse på skolen. Dette er trist, men sånn realiteten er. Forhåpentligvis kan vi lære så godt som mulig, og få det best ut av situasjon som ikke kan skyldes på noen innenfor skolen.

Til tross for at det har vært tøffere tid så er det godt at til tross for at samfunnet nesten stoppet opp, så ble det gjort mulig slik at man kunne fortsette med studiene sine. Selv om det er digitalt så får man gått videre på det som er sin normerte studietid, og det er noe man ikke skal se bort ifra kunne vært umulig hvis dette hadde skjedd for 20 år siden. Så vi skal være takknemlig for at det i hele tatt var mulig med digital undervisning, selv om det ikke var det optimale.

For å oppsummere så har Korona ført til en tungere skolehverdag, og det har vært utfordringer å være en student i disse tider. Man får håpe på at man snart er tilbake i en «normal» hverdag der man være fysisk på skolen, og få større utnytte av det sosiale man får fra sitt studieløp. For noen er det like viktig som det akademiske.